Menneskelig konflikt og kommunikasjon.

Pripyat og Tsjernobyl ble forlatt etter reaktoreksplosjonen i 1986 © R.Vicups/Shutterstock
Pripyat og Tsjernobyl ble forlatt etter reaktoreksplosjonen i 1986 © R.Vicups/Shutterstock

Moderne kriger skaper skade på økosystemene, varierende fra overforbruk av planter og dyr til brann og forurensning, som ødelegger habitater, med utslipp av drivhusgasser fra industriområder. Biota gjenoppretter seg mest gradvis for stedbundne arter som reproduserer langsamt. Det kan ta århundrer før skogen gjenoppretter seg. Derfor krever Genève-konvensjonene at stater i krig skal beskytte det naturlige miljøet mot «utbredt, langsiktig og alvorlig skade», og forbyr metoder eller midler for krigføring «som er ment eller kan forventes å forårsake slik skade. Slike skader vil uunngåelig oppstå ved bruk av atomvåpen. Ved Tsjernobyl i Ukraina, hvor en atomreaktor eksploderte i 1986, har mye av funksjonen til jordsmonnet gjenopprettet seg på 30 år, men andre effekter på biota kan vare langt lenger. Farer for økosfæren ved bruk av flere atomvåpen inkluderer muligheten for en "atomvinter" med liten vekst av planter i flere år.

En styringssvikt.

Bygninger og trær skadet av krig i Tsjetsjenia © V.Melnik/Shutterstock
Bygninger og trær skadet av krig i Tsjetsjenia © V.Melnik/Shutterstock

Krig representerer en svikt i styringen. Mennesker har utviklet seg som både sosiale og konkurrerende dyr. På grunn av farene ved aggressiv konkurranse, ble sosiale regler utviklet for å regulere atferden til individer i samfunn. Mer nylig har FN og andre globale fora formalisert internasjonal konsensus om ideelle standarder for atferd på tvers av samfunn, for eksempel gjennom Genève-konvensjonen. Samfunn endrer sine interne regler med tiden, men må gjøre det i sitt eget tempo. Moderne kommunikasjon kan fremskynde endring, men desinformasjon kan polarisere og forårsake aggresjon.

Indirekte påvirkninger og en mulig global-med-lokal løsning.

Svaner svømmer fredelig nær et krigsskip © Ellen6/Shutterstock
Svaner svømmer fredelig nær et krigsskip © Ellen6/Shutterstock

De indirekte effektene av krig kan være de mest skadelige av alle for økosfæren. Menneskeheten har måttet kjempe en krig mot Covid-19, men står overfor en mer alvorlig trussel fra klimaendringer. For å overleve den trusselen kreves det enstemmighet mellom nasjoner, samt sterke nasjonale økonomier for å finansiere overgangen til fornybar energi. Aggresjon i og mellom nasjoner skader ikke bare nasjonale økonomier, men distraherer også offentlig oppmerksomhet fra behovet for å ta tak i klimaendringer. Denne aggresjonen kan forsterkes mellom land ved restriksjoner på informasjonsflyt og innen land ved internett-mediert polarisering. Dermed kan lokalbefolkningen som forvalter jord og arter bli intolerante overfor andre interesser i naturen, i stedet for å skape en felles kultur mot klimaendringer, når meninger kanaliseres i ulike retninger av sosiale medier.

 

Internett skaper imidlertid styringsmuligheter som er like dyptgripende som dets trusler mot kulturell integritet. Akkurat som konsensusavtale veileder FN, er konsensus av mange interesser grunnlaget for lokale myndigheter. Internett muliggjør global (global med lokal) styring, for eksempel med lokal kunnskap og overvåking utvekslet mot veiledning fra globalt nivå (som i dette nettverket). Økt organisering på nivåer med konsensuelle beslutninger kan gi menneskeheten tid til å finne ut hvordan styring med enkelt eller flere parter kan fungere best på nasjonalt og føderalt nivå.