Vi må redusere den globale oppvarmingen

 
Globale nivåer av karbondioksid og lufttemperatur øker år for år sammenlignet med de preindustrielle nivåene. © Creative Commons.
Globale nivåer av karbondioksid og lufttemperatur øker år for år sammenlignet med de preindustrielle nivåene. © Creative Commons.

Kloden vår oppvarmes. Noe oppvarming er forventet på grunn av den gradvise forstørrelse av solen og mindre endringer i jordens bane. Slike effekter kan imidlertid forutsies og kan ikke alene forklare den raske oppvarmingen vi opplever nå. Denne oppvarmingen har økt etter hvert som menneskets industri og reiser har utviklet seg. Det passer til en annen prediksjon, gjort av en svensk forsker for 150 år siden, om at en økning av noen gasser kan føre til at atmosfæren fange mer av solens varme. Den sjokkerende temperaturøkningen de siste 70 årene kan forklares med økningen i nivåene av ‘drivhusgasser’, hvorav karbondioksid og metan er de mest utbredte.

 

 

Tolv år med tilbakegang i den norske Briksdal-breen, som dekket over innsjøen kun ti år tidligere. © Mateusz Kurzik / Oleg Kozlov / Shutterstock
Tolv år med tilbakegang i den norske Briksdal-breen, som dekket over innsjøen kun ti år tidligere. © Mateusz Kurzik / Oleg Kozlov / Shutterstock

Den stigende temperaturen på jorden har to hovedpåvirkninger. Den mest gradvise effekten er issmeltingen i polarområdene. Isbreene i Antarktis og Grønland smelter og flyter seg raskere. Isblokker som avkastes smelter i havet og dermed hever havnivået over hele verden, opptil en meter i løpet av dette århundret. Klimaendringer skjer i en raskere tempo, og hever sjøtemperaturer og dermed værmønsterer som igjen er påvirket av sjøtemperaturer. Varmere hav fører til mer vanndamp i atmosfæren, og skiftende værmønstre medfører mer nedbør og uvær enn vanlig i noen områder. I motsetning til dette, opplever andre områder lengre perioder med tørke og mangel på lagret vann.

Hva skjer med klimaendringer?

Flom i Thailand © Atikan Pornchaprasit / Shutterstock
Flom i Thailand © Atikan Pornchaprasit / Shutterstock
 

Verdens populasjon av mennesker har økt takket være utviklingen av jordbruket i flere årtusener med gunstige værforhold. Likevel truer dagens økningen i globale temperaturer mennesker og natur på fire måter: flom, brann, hungersnød og sykdom. Flom forverres av stigende hav i lave områder og kraftig regnskyll som vasker bort jord andre steder. I lange perioder med tørt vær er det mer sannsynlig at vegetasjon tørker og deretter brenner ukontrollert. Tørke og flom påvirker vegetasjonen som mat til mennesker og andre dyr, og forårsaker hungersnød som kan forverres ved mangel på drikkevann. Disse effektene gjør også planter og dyr sårbare for tropiske sykdommer, som sprer seg mot polene i det nye varmere klimaet.

Ukontrollert ildutbrudd i USA © ARM/Shutterstock
Ukontrollert ildutbrudd i USA © ARM/Shutterstock

Karbondioksidnivået stiger med økt forbrenning av fossile brensler som kull, olje og gass. Selv om vi sluttet å bruke disse drivstoffene, vil den nåværende gradvise temperaturøkningen ta mange tiår å snu. En enda større fare er at temperaturstigningen vil nå et vippepunkt der det er veldig vanskelig å reversere utviklingen. Derfor er ødeleggelsene av enorme tropiske skoger ekstremt bekymringsfull. Hvis annet skogsmark går tapt for skogsbranner og likeledes jordsmonn til tørke, må lokalbefolkningen flytte. Flere mennesker vil bli fordrevet hvis økning i havnivået fører til at oversvømmelser i kystbyene forårsaket av stormer. Kan en slik fordrivelse være en distraksjon somvender internasjonal oppmerksomhet helt bort fra løsninger på klimaendringer, naturvern og til slutt vår egen overlevelse?

Hva kan vi gjøre?

Nye  energiforsyninger til husholdning i Europa og Afrika © Hecke61 / MrNovel / Shutterstock
Nye energiforsyninger til husholdning i Europa og Afrika © Hecke61 / MrNovel / Shutterstock

Det finnes naturbaserte løsninger som hjelper hav, jord og vegetasjon til å absorbere mer karbon. Planting av trær gir mer gradvis generering av ny jord og samtidig muliggjør lagring av karbon som tømmer i bygninger. Metoder for å gjenopprette jordfuktighet gjennom økosystemgjenoppretting kan bidra sterkt, særlig i torvmarker, nytt skogsområde og regenerativt jordbruk. Det finnes også konstruerte løsninger. Elektrisitet som skapes fra sollys og vind kan erstatte fossile brensler for å strømtilførsel til hjem, industri og transport, forutsatt at vi kan finne måter å lagre nok energi til seinere bruk når det er mørkt. Nordlige land må ta i bruk mer bærekraftige livsstiler, og bistå også land i syden med denne overgangen, fordi vi alle deler den samme kloden. Uansett hva vi gjør, må vi handle raskt, før vippepunktene er nådd.